Istedenfor å bruke tiden vår på å tilrettelegge for god, utviklende aktivitet for våre medlemmer bruker vi nå tiden vår på å forklare og begrunne vår forståelse av retningslinjene og reglene, fordi medlemmene er forvirret og kommunikasjonen er uklar fra myndighetene. Et godt eksempel er anbefalingen om 2 meters avstand ved intensiv trening. Squash kan være svært intensivt, men hvor går grensen mellom hard og intensiv trening? Hvor skal vi trekke den linjen? Så vi har altså endt opp som en idrettsorganisasjon som gjør vårt beste i å forstå uforståelige regler, istedenfor å skape sunn, god og trygg aktivitet sammen med klubbene. Forstå det den som kan.
Den gjenværende delen av idretten som nå blir sittende og vente utgjør også en så liten del av det totale bildet, at det man kan stille store spørsmålstegn ved forholdsmessigheten av reglene. En liten sammenligning; en divisjon i fotball består av 16 lag, hvert lag består av minst 20 spillere pluss støtteapparat. Det vil si at åpningen av en ny divisjon i fotball gir full aktivitet, med kontakt for 320 utøvere. I en squashturnering deltar normalt 24 spillere i hver kjønnsklasse, og «kjernen» av turneringsspillere utgjør om lag 150 utøvere, inkludert toppidrettsutøvere. Så disse 50-100 spillerne vi ønsker å få lov til å aktivisere, som i stor grad er vaksinerte, blir rett og slett for stor risiko ifølge våre myndigheter.
Dette er til og med på tross av at vårt spill har regler som skal minimere kontakten mellom spillerne i selve konkurransesituasjonen. Vi har nemlig et regelverk som skal påse at spillere unngår kollisjoner og farlige situasjoner. I tillegg har vi selvfølgelig, i likhet med resten av idretten, sørget for å lage gode rutiner i turneringsgjennomføring som sikrer trygghet for deltakere, støttepersonell og arrangør. Vi sørger for så få personer til stede som mulig, lite publikum, gode rutiner og svært dyktige arrangører som håndterer dette etter beste evne. Så hva skaper den store risikoen som gjør at vi må holde stengt? Vi har ikke opplevd et eneste smittetilfelle tilknyttet våre turneringer, forbundsaktiviteter eller landslagstreninger. Vi har vist oss tilliten verdig i lang tid. Vi ber om at myndighetene stoler på oss og gir oss muligheten til å skape aktivitet.
Dette handler ikke bare om aktivitet, idrettsglede, mestring, fellesskap og folkehelse. Det handler også om arbeidsplasser. Squash foregår i stor grad på kommersielle treningssenter, hvor våre klubber i samarbeid med senteret tilrettelegger for og skaper aktiviteter. Men når vi i praksis ikke får drive trening og konkurranse for vår voksne medlemsmasse så forsvinner også inntektsgrunnlaget til senteret. Når det gjennomføres en turnering på et senter, betyr det ganske mye for omsetningen på senteret den måneden. Nå er den omsetningen fjernet,
og risikoen for konkurs og prisøkninger stiger. Hva blir resultatet av det? Enda vanskeligere forhold for den frivillige idretten når gjenåpningen er et faktum, med høyere priser og sterkere kommersielle interesser på bekostning av klubbene. Det spørs om vi har frivillighet til å stå i den krisen, når denne er over.
Med forventning om snarlig full gjenåpning av idretten
Styret i Norges Squashforbund