Korona

Alle idrettslag må følge den fellesidrettslige smitteveilederen som helsemyndighetene har utarbeidet i samarbeid med idretten. 

Noen kommuner har i tillegg lokale tiltak. Disse finner du på din kommunes nettside. Det er viktig at idrettslag setter seg inn i de lokale tiltakene. 

Hvert særforbund har laget egne koronavettregler som gjelder for sine respektive idretter. En oversikt finnes her.

Koronapandemien kan påføre organisasjonen store økonomiske tap. Vi har samlet relevant informasjon for å hjelpe organisasjonen.

Norges idrettsforbund har sendt ut et digitalt rapporteringsskjema til alle idrettslag for å kartlegge de aktivitetsmessige og økonomiske konsekvensene koronaviruset får for idrettsbevegelsen og den frivillige sektoren.

Rapporteringen er en kartlegging av de totale økonomiske konsekvensene, og ikke en tilbakebetalingsløsning.  

Idrettslag kan rapportere økonomiske konsekvenser her. 

Vi har store økonomiske tap som følger av pandemien. Hva gjør vi?

Dersom pandemien påfører et organisasjonsledd store tap er det viktig at det tas særskilte grep for å beholde oversikt over økonomien til organisasjonsleddet. I slike tilfeller er det helt avgjørende å skaffe seg en full oversikt over den økonomiske situasjonen til organisasjonsleddet. Dette omfatter en oversikt over likviditeten. Hva har man i banken? Har man ufakturerte beløp, eller beløp som er fakturert, men ikke betalt? Lag også en oversikt over gjelden. Når er neste lønnsutbetaling? Hvor mye skal betales i MVA, hva skylder man leverandørene, og når forfaller gjelden? Lag et likviditetsbudsjett som går minst 90 dager frem i tid.

Det er viktig å redusere kostnader. Dette kan omfatte permittering av ansatte. Har organisasjonsleddet banklån, er det viktig å snakke med banken. Banken vi i en slik situasjon trolig være positiv til avdragsfrihet.

Dersom styret ser det ikke vil være mulig å dekke all usikret gjeld med tilgjengelige eiendeler, må det vurderes å fryse betaling av eksisterende gjeld og kun foreta kontante innkjøp inntil man har full oversikt. Kreditorer bør kontaktes for å vurdere om det er mulig å avtale utsatt betaling.  Er situasjonen kritisk nok bør man også forhandle med banken om fritak eller utsettelse av betaling av renter.

Dersom organisasjonsleddet kommer i en situasjon hvor det ikke kan betale sine økonomiske forpliktelser etter hvert som de forfaller, må det søkes bistand fra noen med nødvendig kompetanse knyttet til hvilke plikter man har ved betalingsvansker. I første omgang bør organisasjonsleddets revisor eller regnskapsfører bes om råd, alternativt kan man snakke med noen med økonomikompetanse. I verste fall kan det være riktig å begjære konkurs.  Før et idrettslag gjør dette, må idrettskretsen kontaktes.

Konsekvenser for medlemskontigent og treningsavgifter

Forskjellen mellom betaling av medlemskontingent/treningsavgift i en medlemsorganisasjon, og betaling for deltakelse i kommersielle trenings-/ idrettsaktiviteter.

Det er en stor forskjell mellom et idrettslag og et kommersielt treningssenter. Dette påvirker blant annet adgangen til å kreve tilbakebetalt kontingenter og treningsavgifter som allerede er innbetalt.

Et idrettslag er en forening med personlige medlemmer som har til formål å drive idrett. Det er medlemmene selv, som gjennom idrettslagets organer, beslutter hvilke aktiviteter idrettslaget skal drive, og nivået på kontingenter og avgifter. Medlemmene er derfor selv ansvarlige for hvordan lagets aktiviteter finansieres og organiseres. Det viktigste bidraget av økonomisk verdi er imidlertid den frivillige innsatsen fra medlemmene. Dette innebærer at selv om idrettslagets medlemmer betaler kontingenter og avgifter, vil dette normalt ikke være tilstrekkelig til å realisere idrettslagets formål uten medlemmenes frivillige innsats.

Medlemmene inngår normalt ingen avtale med idrettslaget som spesifiserer hvilket idrettslig tilbud medlemmene kan delta i, men medlemmene får rettigheter og plikter knyttet til den idrettslige aktiviteten gjennom sitt medlemskap i idrettslaget, og gjennom de vedtak medlemmene fatter.

Disse særtrekkene ved et medlemskap i et idrettslag, skiller seg fra et kundeforhold i f.eks. et kommersielt treningssenter som er en avtale mellom en forbruker og en næringsdrivende, der den næringsdrivende har fortjeneste til formål.

Hva gjør idrettslaget dersom det er krav om tilbakebetaling av medlemskontigenten eller treningsavgiften?

Selv om medlemmer krever tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, og mener at idrettslaget er juridisk forpliktet til dette, innebærer ikke det at styret av den grunn har adgang til å tilbakebetale. Dersom idrettslaget er i en situasjon der det ikke har midler til å betale regninger og andre forpliktelser, vil verken styret eller årsmøtet kunne beslutte å prioritere tilbakebetaling til medlemmer på bekostning av andre kreditorer.

Styret er dessuten ansvarlig for en forsvarlig drift av idrettslaget, også fremover. Styret må derfor vurdere hvilke konsekvenser myndighetenes forbud har for virksomheten, og hvordan en tilbakebetaling vil kunne slå ut for idrettslagets økonomi og de forpliktelser som påhviler idrettslaget, f.eks. eventuelle ansatte. Dersom kontingenter/avgifter ennå ikke er utfakturert, bør styret vurdere om dette skal utsettes til den idrettslige aktiviteten er i gang igjen.

Dersom styret ser at driftsstansen samlet sett vil gi en besparelse for idrettslaget, vil det være opp til et årsmøte å vurdere hvordan et overskudd i idrettslaget skal disponeres. Det kan være at medlemmene ikke ønsker at overskudd skal benyttes til tilbakebetaling av kontingenter/avgifter, men at de for eksempel skal benyttes til å redusere fremtidige kontingenter/avgifter eller til nedbetaling av lån.

Styret må sørge for å holde medlemmene informert om de vurderinger som gjøres og de tiltak som iverksettes. Dersom enkeltmedlemmer likevel krever tilbakebetaling, må disse fremme dette for årsmøtet.