Vi ser at disse henvendelsene springer ut av et sterkt engasjement for idretten. Rundt publiseringen av modellen har vi vektlagt åpenhet og dialog, blant annet ved å invitere til møter med både klubbene, landslagsspillere (senior) og foreldre til juniorspillere, der vi gikk gjennom modellen og besvarte spørsmål.
Tilbakemeldingene tyder på at møtene har vært nyttige og bidratt til større forståelse. Innspillene vi har mottatt har gitt oss et bedre bilde av hvilke spørsmål som er mest aktuelle fra spillere og foreldre, og de vil være verdifulle i det videre landslagsarbeidet.
Grunnen til at spillerkontigenter og egenandeler har blitt innført i landslagsmodellen er reduserte spillemidler fra Kulturdepartementet og NIF. Fra 2024 til 2026 er disse beregnet å falle med over 600 000 kroner. De innførte endringene i egenandeler og spillerkontigenter er derfor nødvendige for å sikre kvalitet og kontinuitet i landslagsaktiviteten i et langsiktig perspektiv.
Hva som inngår i landslagsmodellen ble beskrevet i det opprinnelige materialet, men etter spørsmål rundt dette har vi i ettertid laget et eget dokument med mer utfyllende beskrivelser. Dette er sendt til spillere og foreldre for å gjøre informasjonen mer oversiktlig og tydelig, slik at alle har samme forståelse av hva egenandelene dekker.
Videre vil vi besvare noen av de spørsmålene som er reist tilknyttet selve modellen:
Ifølge SSB er median månedsinntekt i Norge 53 490 kr i 2024. Med utgangspunkt i dette tilsvarer spillerkontigenten for seniorene 1,87 % på månedsnivå. I praksis vil betalingen fordeles jevnt utover sesongen og deles i flere mindre innbetalinger, slik at belastningen ikke kommer som ett engangsbeløp.
Det har blitt hevdet at “forbundet ber spillerne om å være sponsorer», men dette stemmer ikke. Egenandelene og spillerkontingentene bidrar til å dekke en mindre del av forbundets totale kostnader tilknyttet landslagsaktiviteten. Samtidig vet vi at spillerne tidligere har vært vant til at alle kostnader ble dekket, og vi anerkjenner derfor at dette oppleves som en betydelig endring.
Det er også blitt pekt på behovet for å bygge en profesjonell sponsorplattform. Vi kan bekrefte at forbundet har jobbet med dette, og erfaringene viser at dette er krevende arbeid. I sponsorsammenheng ser bedrifter typisk etter idretter med høy synlighet, sterke internasjonale resultater og profilerte utøvere. Nyhetsbilder viser at selv store idretter som ski, friidrett og fotball har mistet hovedsponsorer, noe som illustrerer at markedet er presset. I likhet med flere andre mindre idretter på landsbasis har squash per i dag lav markedsverdi, og det gjør at rommet for sponsorinntekter er begrenset. Samtidig har squash et særpreg gjennom mangfoldet i utøvermassen som skiller oss ut fra flere andre idretter. Vi vil fortsette å arbeide målrettet videre med sponsorarbeid - vel vitende om at resultater kan ta tid, men med ambisjoner om å oppnå dem.
Flere av spørsmålene og innspillene vi har fått i møtene med spillere, foreldre og klubber har vært løsningsorienterte og konstruktive, og vi tar dem med videre. Arbeidet med selve landslagsmodellen er nå ferdigstilt, og vi ser frem til å bygge landslaget videre med sikte på fremtidige internasjonale prestasjoner. Fremover vil vi samtidig rette innsatsen mot klubbutvikling, aktivitet og rekruttering – et arbeid som blir avgjørende for å styrke squashmiljøene i hele landet.
